tirsdag 3. juli 2012

Robotsommer :)

Siden sommeren lar vente på seg blir det litt tid til å kose seg på syrommet :)

Jeg har testet ut et nytt kjolemønster, og selv om jeg egentlig liker litt mer vidde i skjørtet synes jeg det ble fin passform på denne. Enkel kjole som er fort gjort å sy, men som har litt fasong på grunn av innsnitt på brystet og delt ryggstykket.

Jeg elsker disse herlige tøffe trykkene som egentlig er beregnet til barn. Selv om jeg sier at jeg er voksen nok til å gå i hva jeg vil begrenser det seg likevel hvor mange klær jeg jeg kan av denne sorten. Siden jeg ikke har barn selv burde jeg egentlig slutte å kjøpe dem, men noen klarer jeg ikke å motstå.. sånn som disse to :)






Nå om sommeren synes jeg det er deilig å bytte ut joggebuksa meg en kort tights og en lett og myk kjole. Denne er sydd i tynn velour med tøffe roboter i rødt, lyseblått og hvitt.

Stoffet kjøpte jeg hos Cetho for lenge siden, og har senere sett det i amrikanske nettbutikker. Jeg har en god meter til i lageret , heldigvis ;)
Det som er så synd er at trykker ikke reaktivt, så velouren kjennes litt hard -og trykket spriker når man drar i stoffet eller skyver på luven.
Kantet med hvit ribb fra stoff og stil.






Dette søte jerseystoffet måtte bare blir nattkjole :) Tror jeg fniste høyt når jeg oppdaget det i butikken synes de uglene er til å bli i godt humør av :D  Passer til en lett nattkjole i sommer tenkte jeg, og sånn ble det.
Stoffet er kjøpt på Kreativ på Kvadrat,
og ribben brukt til kantingen er fra stoff og stil.

Neste kjole av denne varianten blir i fast stoff og kanskje med et voksnere uttrykk ;)

Tusen takk til alle dere som titter innom meg her på bloggen, og for alle fine og koselige tilbakemeldinger og hilsener fra dere, de setter jeg så stor pris på!!
Ha en fin tirsdag,
klem fra meg :)

2 kommentarer:

Libe sa...

Vilka härliga klänningar/tunikor , tycker mycket om att du vågar sy till vuxna av lite mer barntyger :)

Helle sa...

Koselige sommerkjoler du har laget deg. Hva du trives med er det du selv som må avgjøre.

Selv så opplevde jeg vel at jeg måtte endre stilen litt når barna mine kom i en alder hvor jeg hadde behov for å markere at jeg var den "voksne".